-
1 nail
neil 1. noun1) (a piece of horn-like substance which grows over the ends of the fingers and toes to protect them: I've broken my nail; toe-nails; Don't bite your finger-nails.) negl2) (a thin pointed piece of metal used to fasten pieces of wood etc together: He hammered a nail into the wall and hung a picture on it.) spiker2. verb(to fasten with nails: He nailed the picture to the wall.) spikre (igjen)- nail-file
- nail-polish
- nail-varnish
- nail-scissors
- hit the nail on the headnagle--------negl--------spiker--------spikreIsubst. \/neɪl\/1) negl2) klo3) spiker4) søm, stift, nagle5) (slang, narkotikasprøyte) sil6) ( lengdemål) forklaring: omtrent 5,7 cm(as) hard as nails ( hverdagslig) urokkelig, fullstendig umedgjørlig steinhard, i toppformhit the nail on the head ( overført) treffe spikeren på hodeta nail in one's coffin et skritt nærmere dødenon the nail ( hverdagslig) omgående, straks, på stående fotright as nails ( hverdagslig) helt riktigIIverb \/neɪl\/1) spikre (fast)2) spikre sammen3) beslå med spiker4) ( overført) holde fast, holde tilbake, holde fanget, fengsle5) ( hverdagslig) sette fast, fakke, fange6) ( hverdagslig) skyte ned, felle7) (slang, amer.) naske, stjele8) ( medisin) nagleget nailed bli tatt, bli satt fast, bli fanget (av politiet)nail a lie avsløre en løgnnail a rumour to the counter\/barn door ( gammeldags) avlive et rykte, slå hull på et ryktenail down spikre igjen, spikre tilbe nailed to the spot stå som fastnagletnail somebody ta noen holde fast noennail somebody down stille noen mot veggen, presse noen, trollbinde noennail somebody down to a promise binde noen ved et løfte, tvinge noen til å holde et løftenail up spikre igjenspikre opp, slå opp• could you nail up the pictures for me, please? -
2 lump sum
(an amount of money given all at once, not in parts over a period of time.) rund sumsubst. \/ˌlʌmpˈsʌm\/( økonomi) rund sum, samlet sum, sum betalt en gang for alle, engangsoppgjørpay down a lump sum betale alt med en gang -
3 stick
I stik past tense, past participle - stuck; verb1) (to push (something sharp or pointed) into or through something: She stuck a pin through the papers to hold them together; Stop sticking your elbow into me!) stikke2) ((of something pointed) to be pushed into or through something: Two arrows were sticking in his back.) stikke (ut)3) (to fasten or be fastened (by glue, gum etc): He licked the flap of the envelope and stuck it down; These labels don't stick very well; He stuck (the broken pieces of) the vase together again; His brothers used to call him Bonzo and the name has stuck.) klistre; klebe; lime; bli sittende4) (to (cause to) become fixed and unable to move or progress: The car stuck in the mud; The cupboard door has stuck; I'll help you with your arithmetic if you're stuck.) sitte fast, sette til veggs•- sticker- sticky
- stickily
- stickiness
- sticking-plaster
- stick-in-the-mud
- come to a sticky end
- stick at
- stick by
- stick it out
- stick out
- stick one's neck out
- stick to/with
- stick together
- stick up for II stik noun1) (a branch or twig from a tree: They were sent to find sticks for firewood.) pinne, tørrkvist2) (a long thin piece of wood etc shaped for a special purpose: She always walks with a stick nowadays; a walking-stick / hockey-stick; a drumstick.) stokk; kølle; (tromme)stikke; (lyse)stake3) (a long piece: a stick of rhubarb.) stang•- get hold of the wrong end of the stick- get the wrong end of the stickkjepp--------pinne--------stokkIsubst. \/stɪk\/1) pinne, kvist2) kjepp, stokk, stav3) ( overført) trussel (om straff), straff, kjeft4) ( sport) stav, kølle, kø5) stang, bit, stykke6) ( musikk) taktstokk7) ( på kost e.l.) skaft8) (luftfart, hverdagslig) (styre)spak, styrepinne, stikke9) ( hverdagslig) menneske, -pinnecarry the big stick vise sin makt, sette makt bak ordeneget on the stick (amer., slang) sette fart, skynde påget the rough end of the stick være syndebukk, bli urettferdig behandletgive somebody stick kjefte på noen, bruke kjeft på noen, gi noen en overhalinggive somebody the stick la noen få smake stokkenhave the wrong end of the stick ( hverdagslig) være på feil spor, misforståin a cleft stick i knipe, i klemme, ute å kjøremore than one can shake a stick at ( hverdagslig) mer enn man kan anepolicy of the big stick ( overført) politisk eller militær maktII1) stikke, kjøre2) sette fast, feste3) klistre, klebe, klistre opp, sette (fast), slå opp, sette opp4) ( hverdagslig) legge, slenge, putte, sette5) ( også overført) sitte fast, sette seg fast, henge fast, feste seg6) ( hverdagslig) (for)bli, holde seg7) ( hverdagslig) holde ut, tåle, utstå8) ( hverdagslig) sette opp, skrive opp, føre opp9) ( slang) få til å betale10) ( om hagearbeid) støtte (med pinne e.l.)get stuck ( også overført) kjøre seg fast, stå fast, ikke komme seg videreget stuck in\/into eller stick into sette seg fast i ( med entusiasme) sette i gang med, grave seg ned i, ta fatt på, komme i gang medstick a pig stikke en gris (drepe den) ( jakt) jage\/drepe et villsvin (med spyd)stick around ( hverdagslig) holde seg i nærhetenstick at nothing ikke vike tilbake for noe, ikke sky noe middelstick by ( hverdagslig) være lojal mot, være trofast mot, holde fast vedstick down ( hverdagslig) sette ned, legge ned klebe igjen, klistre igjenskrive nedstick 'em up! eller stick your hands up! ( under et ran) hendene i været!stick fast sitte fast stå fast, være urokkeligstick it on somebody (britisk, hverdagslig) slå noen, denge noenstick it out holde ut, finne seg istick it up your arse (britisk, vulgært) dra til helvete, faen hellerstick it up your ass (amer., vulgært) dra til helvete, faen hellerstick one's neck out stikke hodet frem, stille seg lagelig til for huggstick out stikke seg ut, være påfallende, være iøynefallende stikke ut, rekke utstick out a mile eller stick out like a sore thumb ( hverdagslig) synes på lang avstand, være til å ta og føle påstick out for holde fast på kravet omstick somebody for something kreve noen for noe, få noen til å betale for noe• what did they stick you for that?stick to sitte fast på, klebe (seg) fast påholde seg til• stick to the point!holde, stå fast ved, fastholdestick together ( om venner) henge sammen, holde sammen (i tykt og tynt)stick to one's guns ( i diskusjon e.l.) holde på sitt, ikke gi segstick to one's last bli ved sin leststick to one's post bli på sin poststick up for forsvare, ta i forsvarstick up to ( hverdagslig) gjøre (kraftig) motstand motstick with ( hverdagslig) holde sammen med, være sammen med -
4 settle
'setl1) (to place in a position of rest or comfort: I settled myself in the armchair.) anbringe, sette (seg) til rette2) (to come to rest: Dust had settled on the books.) legge/senke seg3) (to soothe: I gave him a pill to settle his nerves.) berolige4) (to go and live: Many Scots settled in New Zealand.) slå seg ned, bosette seg5) (to reach a decision or agreement: Have you settled with the builders when they are to start work?; The dispute between management and employees is still not settled.) avgjøre, slutte forlik6) (to pay (a bill).) gjøre opp•- settler
- settle down
- settle in
- settle on
- settle upbetale--------etablereIsubst. \/ˈsetl\/forklaring: høyrygget trebenk med armlener, ofte med et rom under setetIIverb \/ˈsetl\/1) legge til rette, hjelpe til rette, få i orden, installere2) kolonisere, slå seg ned i3) bosette seg, slå seg ned, sette bo4) sette seg til rette, slå seg ned5) hjelpe til å etablere seg, hjelpe til å sette bo6) se til å få gift, gifte bort7) plassere, anbringe8) avgjøre, gjøre slutt på, bilegge9) ordne, avklare, klare opp i, fikse• I'll settle him!10) roe, berolige, få til å stabilisere seg11) betale, gjøre opp• will you settle for all of us?12) bestemme, fastsette, avtale13) ( om bevingede dyr) slå seg ned, sette seg14) bre seg, legge seg15) bli fast, bli hard, bli tørr, stivne16) gjøre tørr, gjøre fast, gjøre hard18) (om hus, grunnvoll e.l.) sette seg, synke19) få til å legge seg, la synke til bunnensettle (up) accounts gjøre oppsettle (up) a debt betale ned en gjeldsettle down bosette seg, slå seg nedslå seg til roda hun fylte 60, slo hun seg til ro etter et hektisk livsette seg til rette, slå seg nedde satte seg ned for å ta en prat etablere seg, innrette segroe seg, stabilisere seg, legge segsettle down in life finne seg til rette i tilværelsensettle down to married life gifte segsettle down to something begynne med noe, komme inn i noesettle for nøye seg med bestemme seg forsettle in (flytte inn og) komme i ordensettle on bestemme seg for• which of the bags have you settled on?( om sykdom) slå seg på, sette seg (fast)settle one's affairs ordne opp i sakene sine beskikke sitt hussettle oneself slå seg ned, slå seg til ro, sette seg til rettebosette seg, slå seg ned, sette bo roe segsettle oneself to bestemme seg for å, sette i gang med åsettle somebody in hjelpe noen med å flytte inn og komme i ordensettle something on somebody ( jus) båndlegge noe til fordel for noensettle up gjøre opp, skvære opp -
5 foot
futplural - feet; noun1) (the part of the leg on which a person or animal stands or walks: My feet are very sore from walking so far.) fot2) (the lower part of anything: at the foot of the hill.) fot(stykke), sokkel3) ((plural often foot; often abbreviated to ft when written) a measure of length equal to twelve inches (30.48 cm): He is five feet/foot six inches tall; a four-foot wall.) engelsk fot•- footing- football
- foothill
- foothold
- footlight
- footman
- footmark
- footnote
- footpath
- footprint
- footsore
- footstep
- footwear
- follow in someone's footsteps
- foot the bill
- on foot
- put one's foot down
- put one's foot in itfot--------infanteriIsubst. (flertall: feet) \/fʊt\/, flertall: \/fiːt\/1) ( anatomi) fot2) ( overført) fot, nedre del, nederste del, underdel, fotende3) fot, stativ, sokkel4) ( måleenhet) fot (12 inches = omtrent 30,48 cm)5 fot 6 tommer (= 1,67 m)5 fot 6 tommer (= 1,67 m)5 fot høy (= 1,52 m)5) ( på symaskin) fot, trykkfot, labb6) versefot7) (militærvesen, tar verb i flertall) infanteri, fotfolk8) ( geometri) fotpunkt9) (flertall: foots) bunnfall, sediment10) (musikk, på orgel) pipefot11) (sjøfart, på seil) underlikat someone's feet for noens føtterbe on one's feet stå, reise seg være på beina, være frisk være på fote (økonomisk), greie segbe run off one's feet ( hverdagslig) ha mer enn nok å gjøre, være stressetcarry someone off one's feet kaste noen over ende ( overført) ta noen med storm, overvelde noen, gjøre noen helt henførtcatch someone on the wrong foot overraske noenfall\/land on one's feet komme (seg) ned på beinafeel one's feet eller find one's feet sette bein under seg, lære seg å gå ( overført) lære å stå på egne ben, finne seg til rette, få fotfestefleet of foot rask til bens, lett på fotenget off on the right\/wrong foot få en god\/dårlig startget\/have one's foot in eller get\/have a foot in the door ( overført) få en fot innenforget one's foot under the table bli husvarmget (up) on one's feet reise seg, stille seg opp (for å tale) ( overført) komme på fote, komme på rett kjølhave\/keep a foot in both camps stå med én fot i hver leirhave feet of clay ha en svak side, være svakt fundert, ha leirføtterhave one foot in the grave stå med ett ben i graven, ha ett ben i gravenhave one's feet \/ both feet planted firmly on the ground stå med begge føttene på jordahave\/know the length\/measure of someone's foot ( gammeldags) kjenne en persons svake siderhelp someone to his\/her\/their feet hjelpe noen på fote, hjelpe noen oppjump to one's feet springe oppkeep one's feet holde seg på beina, holde balansen, ikke falleknock someone off his\/her feet slå noen over ende, slå noen i bakken ( overført) overrumple noen fullstendigmy foot! særlig!, sludder!, pisspreik!• peace my foot!fred, du liksom! \/ og det kaller du fred?on foot til fots, gående i gang, i gjæreput a foot wrong gjøre noe galtput one's best foot foremost\/forward sette det lengste benet foranput one's feet up ( hverdagslig) sette seg ned, hvile seg, hvile bena, legge bena på bordetput\/set one's foot down være bestemt, si fra, protestere, nekte, slå i bordet, sette ned fotenput one's foot down (hverdagslig, om bil) gi gassput one's foot down with someone sette noen stolen for døren, presse noen til å ta en beslutningput one's foot in it trampe i klaveret, dumme\/tabbe seg ut, tråkke i salatenput one's foot in one's mouth (amer.) trampe i klaveret, dumme seg utrise to one's feet reise seg, stå opprush someone off their feet vippe noen av pinnen, bringe noen ut av fatningset foot in\/on sette sin fot i\/påset something on foot sette i gang noe, starte noeshoot oneself in the foot ( hverdagslig) skyte seg i foten, dumme seg grundig ut, gjøre det verre for seg selvsit at the feet of somebody eller sit at someone's feet ( spesielt overført) sitte ved noens føtter, sitte ved noens knestand on one's own two feet stå på egne beinstart to one's feet springe opptake one's feet in one's hand ta beina på nakkentread under foot ( overført) trampe på\/under føtteneunder foot se ➢ underfootIIverb \/fʊt\/1) sette ny fot i (strømpe)2) ( bankvesen) legge sammen, summere3) ( irsk) stable torvfoot it gå til fots, ta beina fatt, traske, strene danse, svinge seg i dansenfoot the bill betale regningen\/kalaset\/fornøyelsensitte igjen med ubehaget \/ måtte betale gildetfoot up summere, legge sammenfoot up to beløpe seg til -
6 way
wei 1. noun1) (an opening or passageway: This is the way in/out; There's no way through.) vei2) (a route, direction etc: Which way shall we go?; Which is the way to Princes Street?; His house is on the way from here to the school; Will you be able to find your/the way to my house?; Your house is on my way home; The errand took me out of my way; a motorway.) vei, retning3) (used in the names of roads: His address is 21 Melville Way.) vei4) (a distance: It's a long way to the school; The nearest shops are only a short way away.) avstand5) (a method or manner: What is the easiest way to write a book?; I know a good way of doing it; He's got a funny way of talking; This is the quickest way to chop onions.) metode, måte, skikk6) (an aspect or side of something: In some ways this job is quite difficult; In a way I feel sorry for him.) måte7) (a characteristic of behaviour; a habit: He has some rather unpleasant ways.) vane8) (used with many verbs to give the idea of progressing or moving: He pushed his way through the crowd; They soon ate their way through the food.) (bane) vei; gjennom; (gi) etter2. adverb((especially American) by a long distance or time; far: The winner finished the race way ahead of the other competitors; It's way past your bedtime.) langt; høyt- wayfarer- wayside
- be/get on one's way
- by the way
- fall by the wayside
- get/have one's own way
- get into / out of the way of doing something
- get into / out of the way of something
- go out of one's way
- have a way with
- have it one's own way
- in a bad way
- in
- out of the/someone's way
- lose one's way
- make one's way
- make way for
- make way
- under way
- way of life
- ways and meansfart--------måte--------retning--------visIsubst. \/weɪ\/1) ( om retning) vei• can you tell me the way to the mall?• this way, pleasedenne veien, takk2) utvei, råd, mulighet, løsning3) ( fremgangsmåte) måte, vis• do you know the right way to do this?• do it your own way!4) vis, måte, henseende5) ( gammeldags) vei, sti6) ( personlig egenskap) vesen, måte å være på, atferd7) ( gammeldags) bransje, fag, område8) (sjøfart, gammeldags) fart9) (etter stedsnavn, hverdagslig) -trakteneallow somebody his\/her own way la noen få det som han\/hun vilall the way ( også overført) hele veien, for alle penga, heltany way hvilken som helst vei, (til) hvilken som helst retning (på) hvilken som helst måte i alle tilfeller, uansett, likevelask the\/one's way spørre om veien, spørre seg frembe by the way ( om kommentar eller bemerkning) mangle betydning, ikke vedkomme sammenhengenbeg one's way tigge seg frembe in a way about something være opprørt over noebe in the way of være i veien forbe on the way være på veibe on the way in\/out (hverdagslig, om moter og trender) være på vei inn\/ut, begynne å bli populær(t)\/upopulær(t), begynne å bli moderne\/umodernebe under way være i gang, være underveis, gjøre fremskritt ( sjøfart) i fartbe well on the\/one's way være et godt stykke på vei ( overført) være på god veiborrow one's way låne seg fremby a long way ( overført) langt på veiby the way ( gammeldags) nær veien, ved veien, inntil veieni forbifarten forresten, apropos, forøvrig• by the way, do you know if she's at home today?forresten, vet du om hun er hjemme i dag?by way of via, over, gjennomsom, tilfor å, i den hensikt åclear the way bane vei, gi plassclear the way! ut av veien!, unna vei!come a long way komme langveisfra ( overført) nå langtcome somebody's way komme på noens trakter• if a great fortune should come my way, I would leave this godforsaken placehvis en stor formue skulle komme meg til del, ville jeg forlate dette gudsforlatte stedetcome up the hard way gå den lange veien, arbeide seg opp fra ingentingcut one's way bane seg veidown our way ( hverdagslig) nede hos oss, hjemme hos oss, i våre trakter, der vi kommer fraforklaring: holde på en hest som vinner eller på plasseringhver veieither way begge veier fra eller til, uansettevery which way (amer.) alle veieralle midler, alle måterfall somebody's way komme noen til del, komme noen til godefeel one's way forsøke seg frem, føle seg for\/fremfight one's way ( også overført) kjempe seg frem, slå seg gjennom, slå seg frem, bryte seg veifind a\/some way ( overført) finne (på) en utvei, finne en løsning, finne på noefumble one's way famle seg frem, famle etter veienget into the way of venne seg til, sette seg inn iget one's way få viljen singet one's way with (få lov til å) ha sex medget out of someone's way ( også overført) holde seg unna noen, ikke stå i veien for noen• she was angry with me, so I got out of her wayhun var sint på meg, så jeg holdt meg unna henneget something out of the way bli kvitt noe, kvitte seg med noe, rydde noe av veienget under way komme i gang, få i gang ( sjøfart) komme i siggo a great way with somebody bety mye for noen ha stor innflytelse hos noengo all the way løpe linen ut, ta steget fullt ut samtykke helt og holdent ( hverdagslig) ha sex (med noen)go a long way eller go a great way eller go far ( også overført) gå langt rekke langt, være drøy bidra sterktgo a long way round gå en skikkelig omveigo\/take one's own way ( overført) gå sin egen vei, handle etter eget hodego one's way ( litterært) gå sin veigo out of one's way ta en omvei, gjøre en avstikker( overført) gjøre seg ekstra besvær, virkelig anstrenge seggo over in a big way slå voldsomt an, gjøre enorm suksessgo someone's way gå bra for noen, gå i noens favørgå samme vei som noen• are you going my way?go the right way about it gripe saken riktig an, begynne i riktig endego the right way to work gripe saken riktig ango the way of all flesh eller go the way of all the earth eller go the way of nature gå all kjødets gang, vandre heden, forgå, gå til grunne, døhave a way of ha en tendens til å, pleie åhave a way with something\/someone ha et (godt) lag med noe\/noen, ha tekkehave (it) one's own way eller have one's way få det som man vil, bestemme selv, få viljen sin• have it your own way!• if I had my way...om jeg fikk bestemme...have it both ways få både i pose og sekkhave way on ( sjøfart) ha (god) farthold\/keep one's way gå på, fortsettein all ways på alle vis, i alle henseender, på alle (mulige) måterin any way på noe vis• can I help you in any way?på en hvilken som helst måtein a way på sett og vis, på en måtein a small way i liten skala\/målestokkin no way ikke i det hele tatt, på ingen måtein one way på sett og vis, på en måtein some ways på sett og vis, på en måtein the way i veien ( gammeldags) i nærhetenin the way of ( overført) i form av, med hensyn til, av• what shall we give her in the way of a present?in this way på denne måtenit cuts both ways ( overført) det er på både godt og vondt, det er et tveegget sverd, det går i begge retninger, det slår begge veierkeep out of someone's way ( overført) gå ut av veien for noen, holde seg ute av veien for noen, holde seg unna noenknow one's way about kjenne til veiene, være bra orientert kunne klare seg ha rede på saker og tinglead the way (gå foran og) vise veienlearn (something) the hard way arbeide seg opp fra bunnen, lære (noe) av erfaring, måtte slite for noelight somebody the way ( gammeldags) lyse veien for noena little goes a long way det skal ikke så mye til, det er drøytlive in a large\/small way leve flott\/enkeltthe longest way round is the nearest way home den korteste veien er ikke alltid den raskestelook the other way eller look another way se en annen vei, se bort, vende seg bortlose the\/one's way gå (seg) vill, kjøre (seg) bortmake one's own way slå seg frem på egen håndmake one's way ( også overført) bane seg frem, ta seg frem, komme seg fremmake way for gi plass til, gå ut av veien for, flytte seg fornavigate one's way manøvrere seg (frem)not by a long way ikke på langt nær• he is not the best solicitor in town, not by a long waynot know which way to turn ikke vite hva man skal ta seg til, ikke vite hvor man skal ta veien, ikke vite verken ut eller inn• when I lost my job last year, I didn't know which way to turnda jeg mistet jobben i fjor, visste jeg ikke hva jeg skulle ta meg tilno two ways about it ingen tvil om den sakenno way! ( hverdagslig) aldri i livet! det er ikke sant!, du tuller!one way or another\/the other eller some way or other på en eller annen måte, på ett eller annet vis• Adam didn't kiss Sue. It was the other way round. She kissed Adam.out of the way bort, unna, utenfor rekkeviddeavsides uvanlig, original (amer.) upassende, malplassertover the way på den andre siden (av gaten), midt i motpay one's (own) way betale for seg, gjøre opp for seg være lønnsom, bære segpush one's way trenge seg frem ( overført) slå seg frem, albue seg fremput oneself out of the way (for somebody) gjøre seg umak (for noens skyld), anstrenge seg (for noens skyld)put somebody in the way of something skaffe noen noe, hjelpe noen med noe, gi noen sjansen til noeput somebody out of the way bli kvitt noen, kvitte seg med noen, rydde noen av veienput something in the way of someone\/something ( også overført) legge hindringer i noens vei, forhindre noe• I know I put something in the way of Sam's career opportunities when I refused to promote himsee somebody on his\/her way følge noen (på veien), følge noen utset\/put somebody on his\/her way følge noen et stykke på vei(en)stand in somebody's way ( også overført) stå i veien for noen, blokkere noenstart someone on the way hjelpe noen i gang (med noe), følge noen et stykke på vei(en)• it was getting dark, so he started me on the waydet begynte å bli mørkt, så han fulgte meg et stykke på veitake one's way ta veien, begi segthat's the way it is sånn er livet, slik er det barethis way and that hit og ditthumb one's way reise på tommelen, haikeup someone's way ( hverdagslig) oppe hos noen, hjemme hos noen, i noens trakterway! eller yes way! (slang, som svar på uttrykket no way!) jeg tuller ikke!, det er sant!way in inngang, vei innway of life livsstil, livsførsel, levesettway of living levesett, levemåtethe way of the Cross ( religion) Via dolorosa (veien Jesus gikk til Golgata der han ble korsfestet) forklaring: billedserie med fjorten stasjoner som skildrer Via dolorosa ( overført) en kristens lidelse og selvoppofrelseway out utgang, vei ut• which is the way out?( overført) utveiways and means pengemidler, ressurser ( parlamentarisk) måte (å skaffe seg penger på)way to go! (amer., hverdagslig) bra gjort!, kjempebra!, slik skal det gjøres!, sånn ja!whichever way you look at it hvordan man enn ser på det, hvordan man enn snur og vender på detwork one's way arbeide seg frem, bane seg veiwork one's way into something trykke\/presse seg inn i noework one's way up arbeide seg opp, gjøre karrierethe wrong way round feil vei, bak fremIIadv. \/weɪ\/ eller away1) langt, høyt, veldig2) (amer.) altforjeg dro tidlig, slik at jeg unngikk trafikkenway above ( også overført) skyhøyt over, langt overway back when ( hverdagslig) (for) lenge, lenge siden• I remember her from school, but that was way back whenjeg husker henne fra skolen, men det er lenge, lenge sidenway cool! råbra!• the bike is way cool! -
7 make
meik 1. past tense, past participle - made; verb1) (to create, form or produce: God made the Earth; She makes all her own clothes; He made it out of paper; to make a muddle/mess of the job; to make lunch/coffee; We made an arrangement/agreement/deal/bargain.) lage, skape, forme2) (to compel, force or cause (a person or thing to do something): They made her do it; He made me laugh.) tvinge, få til å3) (to cause to be: I made it clear; You've made me very unhappy.) gjøre4) (to gain or earn: He makes $100 a week; to make a profit.) tjene, innbringe5) ((of numbers etc) to add up to; to amount to: 2 and 2 make(s) 4.) være, utgjøre6) (to become, turn into, or be: He'll make an excellent teacher.) bli7) (to estimate as: I make the total 483.) anslå8) (to appoint, or choose, as: He was made manager.) gjøre til, utnevne9) (used with many nouns to give a similar meaning to that of the verb from which the noun is formed: He made several attempts (= attempted several times); They made a left turn (= turned left); He made (= offered) a suggestion/proposal; Have you any comments to make?) gjøre, komme med2. noun(a (usually manufacturer's) brand: What make is your new car?) merke, fabrikat, modell- maker- making
- make-believe
- make-over
- makeshift
- make-up
- have the makings of
- in the making
- make a/one's bed
- make believe
- make do
- make for
- make it
- make it up
- make something of something
- make of something
- make something of
- make of
- make out
- make over
- make up
- make up for
- make up one's mind
- make up tobygge--------gjøre--------lage--------merke--------nå--------produsere--------rekke--------skape--------utgjøreIsubst. \/meɪk\/1) merke, fabrikat2) arbeid, tilvirkning, form, støpning (om person), stil, typeon the make ( om sosial mobilitet) på vei oppover på sjekkerenput the make on (amer.) forsøke å sjekke oppII1) lage, tilberede, fremstille, produsere, skape, danne2) ( om klær e.l.) sy, strikke3) ( om noe skriftlig) skrive4) ( om seng) re (opp)5) ( med adjektiv) gjøre, få til å bli6) gjøre til, utnevne til, utpeke til7) tvinge til, få til, la8) tjene, tjene inn, innbringe9) bli, være, danne, utgjøre10) ( om beregning eller tolkning) anslå til, tolke som, forstå som• what do we make of this?11) fastsette til, bestemme til, sette til, beramme til12) ( om distanse) tilbakelegge, kjøre, gå13) nå (i tide), rekke, komme frem til14) (amer., hverdagslig) bli, avansere til15) ( om tidevann) komme inn, sette inn, tiltabe as... as they make them være så...som man kan få blittbe made of money ( hverdagslig) være laget av pengerbe made up of bestå avhave (got) it made ( hverdagslig) være sikret suksessmake after ( gammeldags) sette etter, følge ettermake against være en ulempe for, tale imotmake as if eller make as though late som om, gjøre mine til å...make a speech holde en talemake at løpe motangripe, slå etter, hytte tilmake away stikke, dramake away with stikke av med, forsvinne medgjøre ende på, kvitte seg med, rydde av veien, ta livet avmake believe late sommake do klare seg, greie segmake do and mend klare seg med det man harmake down clothes ( hverdagslig) sy om klærmake for søke seg til, dra til, styre mot, begi seg til, gå til, skynde seg til, løpe motoverfalle, angripe, gå løs påfremme, bidra til, støtte, lede tilmake good innfri, virkeliggjøre, gjøre alvor av, gjennomføreholde\/innfri et løftekomme seg unna\/unnslippe(amer.) godtgjøre, erstatte, dekke, gjøre opp for (seg), betale for seg( hverdagslig) lykkes, gjøre det bra, ha hellet med seg, gjøre suksess, gjøre det stort• he went to Canada, where he soon made goodhan dro til Canada, hvor han raskt gjorde suksessmake into ( om forandring) gjøre (om) til, forvandle til, omarbeide tilmake it lykkes, klare segmake it up (with) forsones (med), bli venner igjen (med), gjøre opp (med)make it with somebody ( slang) ligge med noenmake light of bagatellisere, ta lett på, slå bortmake like (amer.) late sommake off stikke av, rømmemake or break være eller ikke være, briste eller bæremake out skrive ut, utstedetyde, oppfatte, skjelne, seforstå, fatte, begripe, forstå seg på, bli klok påpåstå, hevde, fremstille som, gi seg ut forklare seg, lykkes, trivesmake peace slutte fredmake short of long kort sagtmake someone's day gi noen en fin dag, gi noen en minneverdig dag gjøre noen glad, glede noenmake the most of få mest mulig ut av, utnytte så godt som mulig, dra størst mulig nytte av, gjøre (et) stort nummer (ut) avmake time finne tid, ta seg tidmake time with (amer.) flørte medmake to gjøre tegn til å...make towards gå til, føre til, lede til, styre mot, begi seg til, skynde seg til, løpe motmake up utgjøre, danne, skape sette sammen, lage (i stand), sette opp, opprette, skrivefinne på, dikte opp, lyve opplage (i stand), tilberede, gjøre ferdig, sette sammen, røre sammenpakke innsminke, maskere (teater)gjøre opp, avsluttefylle ut, komplettere, dekke(amer., universitet) gå om igjen, kontinuere, ta (om) igjen ( typografi) brekke om gjøre opp, bli venner igjenmake up (for) erstatte, godtgjøre, ta igjen, oppveiemake up one's mind bestemme segmake up to somebody smiske for noen -
8 put
putpresent participle - putting; verb1) (to place in a certain position or situation: He put the plate in the cupboard; Did you put any sugar in my coffee?; He put his arm round her; I'm putting a new lock on the door; You're putting too much strain on that rope; When did the Russians first put a man into space?; You've put me in a bad temper; Can you put (=translate) this sentence into French?) sette, legge, ha i, putte, uttrykke2) (to submit or present (a proposal, question etc): I put several questions to him; She put her ideas before the committee.) stille, sette fram, framstille3) (to express in words: He put his refusal very politely; Children sometimes have such a funny way of putting things!) uttrykke4) (to write down: I'm trying to write a letter to her, but I don't know what to put.) skrive5) (to sail in a particular direction: We put out to sea; The ship put into harbour for repairs.) sette ut; stikke til sjøs; løpe i havn•- put-on- a put-up job
- put about
- put across/over
- put aside
- put away
- put back
- put by
- put down
- put down for
- put one's feet up
- put forth
- put in
- put in for
- put off
- put on
- put out
- put through
- put together
- put up
- put up to
- put up withlegge--------putteIsubst. \/pʌt\/1) ( sport) støt, kast2) ( børs) opsjon til å selgeput of the weight kulestøtIIsubst. \/pʌt\/( golf) putt, puttingIII1) ( også overført) legge, sette, stille, anbringe, plassere• where shall I put it?2) overlate3) helle, skjenke, tømme, ha, ta4) (om skrift, tale) uttrykke, si, spørre, skrive, oversette• put your name here, please5) ( økonomi) satse, sette, plassere6) føre, lede, sette7) verdsette, beregne, vurdere• he put the value at...han beregnet verdien til...8) ( sport) kaste, støte, putte, slå9) ( sjøfart) legge ut, styre, seilehard put (to) ha vanskeligheter med (å)( sjøfart) vende, gå bautput across formidle, meddelehan har mye på hjertet, men klarer ikke å formidle detfå noen til å tro, ro i land (en løgn)put across a fast one (on somebody) føre (noen) bak lysetput away legge på plass, rydde unna legge til side, spare ( om mat) sette til livs ( om dyr) avvlive ( hverdagslig) bure inne, sperre inneput back legge tilbake (på plass) utsette, forsinke, forhale ( om klokke e.l.) stille tilbake ( sjøfart) gå tilbakeput down legge vekk (overført, hverdagslig) ydmyke, gjøre nedtrykt, klandre, kritisere, kue ( fra kjøretøy) sette av, slippe av ( om barn) legge ned (til å sove) skrive (ned), føre oppta opp (musikk) betale (innskudd, depositum)slå ned på, få slutt påput down as betrakte som, anse forput down on ( om penger) føre opp på, skrive påput down to begrunne med, skylde påput forth oppby, utvise, legge for dagen( om planter) sette skudd ( sjøfart) legge utput forward (om plan, hypotese, teori) legge frem, fremsette ( om klokke) stille frem foreslå, nominereput in legge inn, sette inn, installere avbryte ansette, hente inn (på oppdrag) ( jus) fremsette, legge inn (en klage) (om søknad, tilbud) legge frem, legge inn( overført) legge inn, legge ned, investereput inside ( slang) bure inne, sperre inneput into plassere i, sette i, investere i( overført) investere i, legge (ned) iput it\/oneself about (britisk, hverdagslig) by seg frem, være lett på trådenput it across somebody gi noen en omgang julingput it there! ( hverdagslig) gi meg hånden på det!put off utsette, avlyse få (noen) fra (noe), avlede fra• once she's made up her mind about something, nothing will put her offnår hun først har bestemt seg for å gjøre noe, lar hun seg ikke stoppeskremme, avskrekke (noen), støte fra segdistrahere, forvirre ( sjøfart) legge utput on ta på seg, kle på seg sette i gang, slå på, tenne anlegge (en mine), late somdrive ap med ( om forestilling e.l.) sette opp ( om priser) legge på, øke ( om vekt) legge på seg, gå opp ( spill) sette penger påput one over\/on somebody lure noenput oneself forward gjøre seg bemerket, fremheve seg selvput oneself out anstrenge segput oneself to skaffe seg, pådra segput one's hands together klappe (for), gi applausput one's hands up overgi segput on to ( telekommunikasjon) koble til, sette over tilput out sette frem legge ut, sende ut, presentere, utgi ( om arbeid) sette ut slukke (en brann) ( overført) slå ut, få til å slukne (sport, også overført) slå uthan var helt slått ut \/ ute av segprodusere, yte være til bry, lage vanskeligheter irritere, ergre, såre ( medisin) vri ut av ledd, vrikke sette bort (barn), utplassere ( sjøfart) legge ut (amer.) dra av sted, reiseput out for (amer.) by seg frem, være lett på trådenput over formidle, overbevisehan har mye på hjertet, men klarer ikke å formidle detput right rette opp, gjøre i stand korrigere, gjøre godt igjenput somebody down for føre opp noen på (en liste) ( om bidrag til noe) føre opp noen medput somebody through it eller put somebody through the hoop sette noen til å gjøre noeput somebody under slå noen utput something on somebody gi noen skylden for noeput through ( telefon) sette over gjennomføreput to death drepe, ta livet av, henretteput together legge sammenput up sette opp, henge opputvise (styrke), prestere nominere, foreslå (som kandidat), stille (som kandidat) (om skuespill, film) sette opp ( overført) stenge, legge nedput up at ta inn på (et hotell\/pensjonat)put up for foreslå til\/somput upon somebody ( hverdagslig) utnytte noenput up or shut up! ( hverdagslig) gjøre noe med det eller hold munn!put up to overtale tilput up with tåle, holde utwhen one is put to it når det virkelig gjelderIVverb \/pʌt\/( golf) putte -
9 kick
kik 1. verb1) (to hit or strike out with the foot: The child kicked his brother; He kicked the ball into the next garden; He kicked at the locked door; He kicked open the gate.) sparke, spenne2) ((of a gun) to jerk or spring back violently when fired.) slå2. noun1) (a blow with the foot: The boy gave him a kick on the ankle; He was injured by a kick from a horse.) spark, spenn2) (the springing back of a gun after it has been fired.) tilbakeslag, rekyl3) (a pleasant thrill: She gets a kick out of making people happy.) spenning, moro•- kick off
- kick upspark--------sparkeIsubst. \/kɪk\/1) spark, spenn2) ( om skytevåpen) støt, slag, tilbakeslag, rekyl3) futt, smell, kraft4) ( om bensin) akselerasjonskraft5) moro, spenning, nytelse, kick6) styrke, kraft, tæl, motstandskraft7) ( hverdagslig) sterk, men forbigående interesse8) (fotball, hverdagslig) en spiller med god skuddfot9) ( på flaske) innstukket bunn, tjuvbunnflutter kick se ➢ flutter, 1for kicks for moro skyld, for spenningens skyldget a kick out of få noe ut avget the kick få sparkengive someone the kick gi noen sparkenhave no kick left ha mistet gnistenindirect free kick ( fotball) indirekte frisparkmore kicks than halfpence mer utakk enn takk, mer juling enn godordwith a kick in med krutt iIIverb \/kɪk\/1) sparke, spenne2) ( om hest) sparke, slå bakut3) ( hverdagslig) protestere, stritte imot, gjøre motstand, klage4) ( om skytevåpen) rekylere, støte, slå5) ( poker) øke innsatsen, by høyere6) ( om alkohol) rive, virke sterktkick about\/around ( hverdagslig) mishandle, plage forklaring: behandle nonchalant eller med forakt diskutere frem og tilbake drive omkring, drive dank flytte fra sted til sted hoppe fra det ene til det andrekick about something bråke om noe, klage over noekick against\/at protestere motkick against the pricks stampe mot brodden, kjempe mot noe uunngåeligkick in (amer., slang, spesielt om penger) punge ut, betale sin andel (amer., slang) dø, krepere (om alkohol, medisin e.l.) begynne å virke, startekick off sparke av seg (skoene) sette i gang( i fotball) ta avspark, sette i gang kampen(amer., slang) dø, kreperekick oneself ergre seg over seg selv, være irritert på seg selvkick out ( om hest) sparke bakover, slå bakover ( i fotball) sparke til innkast, sparke ut ( hverdagslig) sparke ut, kaste ut, utvise, bortvisekick over sparke overendekick over the traces ( overført) frigjøre seg, gjøre seg uavhengig ( overført) trosse noen eller noe, gjøre opprør mot noen eller noekick somebody upstairs ( spøkefullt) sparke noen oppover, sette noen ut av spill ved å forfremme dem til en høyere stilling (særlig brukt om underhusmedlem som forfremmes til overhuset)kick the beam være for lett, være underlegenkick the habit (amer.) slutte med noe, venne seg av med noe (f.eks. å røyke)kick up (a fuss\/dust) stelle i stand bråk, lage oppstyr protestere, uttrykke misnøye -
10 day
dei 1. noun1) (the period from sunrise to sunset: She worked all day; The days are warm but the nights are cold.) dag2) (a part of this period eg that part spent at work: How long is your working day?; The school day ends at 3 o'clock; I see him every day.) arbeidsdag, skoledag3) (the period of twenty-four hours from one midnight to the next: How many days are in the month of September?) døgn4) ((often in plural) the period of, or of the greatest activity, influence, strength etc of (something or someone): in my grandfather's day; in the days of steam-power.) dager, tid; epoke•- daybreak- day-dream 2. verbShe often day-dreams.) dagdrømme, fantasere- daylight- day school
- daytime
- call it a day
- day by day
- day in
- day out
- make someone's day
- one day
- some day
- the other daydagsubst. \/deɪ\/1) dag, datohele dagen \/ dagen lang• what day of the month is it (today)?• what day (of the week) is it?2) ( også day and night) døgn3) (ofte flertall: days) tid, tidsalder, periode, glansperiode4) dagsreise5) vær• what sort of day is it?6) konkurranse, slag, seier7) ( bygg) fag (del av et vindu)8) ( mineralogi) dag(brudd)against a rainy day for\/til dårligere tiderall in a\/the day's work ( hverdagslig) noe som hører til, noe en er vant tilany day ( hverdagslig) når som helst, snartat break of day ved daggry, i grålysningenat the end of the day ( overført) når alt kommer til alt, når det kommer til stykketat the last day ( religion) på den ytterste dagat the present day på det nåværende tidspunkt, i vår tidat this time of day se ➢ time, 1before day før dagens frembrudd, før dagen gryrby day eller in the day om dagencall it a day ( hverdagslig) være nok, ta kvelden• let's\/we'll call it a daybe come day, go day ta lett på saker og tingday after day dag etter dag, dag ut og dag inn a\/theday after the fair for sent, post festumthe day after tomorrow i overmorgenthe day before yesterday i forgårsday by day eller by the day dag for dag, dagligday in, day out eller day in and day out dag ut og dag inna day of rejoicing en gledesdag, en gledens dagthe day of wrath vredens dagday one begynnelse, første stunddays (som adv., spesielt amer.) på dagtidday's work et dagsverkearly closing day dag hvor man har ettermiddagsstengt, dag hvor man stenger tidliga fair day's wage for a fair day's work hederlig lønn for hederlig arbeidfall on evil days komme ut for fattigdom og nødfor days on end i dagevis, flere dager i strekk, flere dager på radforever and a day ( hverdagslig) i det uendelige, til kjedsommelighetfrom day to day fra dag til dag, dag for daggive someone the time of day se ➢ time, 1have one's days stå på høyden, være i sine glansdagerhe who fights and runs away lives to fight another day mannen som flykter, kan atter kjempeif somebody is a day så sikkert som bare detin all my born days i hele mitt livin somebody's day(s) på noens tid, under noens glansdagerin the early days of something i tidlige tider av noein the good old days i gode, gamle dagerin this day and age i våre dager, i vår tidjust one of those days en skikkelig ulykkesdag• it's just one of those days!live from day to day leve for dagen, ta en dag om gangenmake someone's day være dagens høydepunkt for noen ( hverdagslig) ødelegge dagen for noen• go ahead, make my day!bare gjør det, dagen var allikevel ødelagt!name the day ( vanligvis om bryllup) bestemme dagof the day dagens• what's your soup of the day?one (fine) day en (vakker) dag (i fortiden eller fremtiden)one of these (fine) days en dag, en vakker dagone of those days en slik dag da alt går galton ordinary days eller on ordinary occasions til hverdagspass the time of day (with) se ➢ time, 1pay by the day betale per dag, betale fra dag til dagsave the day redde situasjonensee its best days se sine beste dagersee the day when være med på den tiden nårseize the day gripe dagensome day en dag, en gang (i fremtiden), en vakker dagthat'll be the day! jeg synes jeg ser det!, det vil jeg se først! det ser jeg frem til!, det blir skjønt!the other day her om dagenthese days nå for tidenthis day fortnight (om) fjorten dager i dagthis day week (om) åtte dager i dagthose were the days! det var (andre) tider (det)!, det var den gang!to a day (akkurat) på dagento the day på dagento this day hittil, helt til i dagwithout day på ubestemt tid -
11 fine
I 1. adjective1) ((usually of art etc) very good; of excellent quality: fine paintings; a fine performance.) fin, glimrende2) ((of weather) bright; not raining: a fine day.) fin, pen, deilig, vakker3) (well; healthy: I was ill yesterday but I am feeling fine today!) fin, bra, i fin form4) (thin or delicate: a fine material.) fin, tynn, lett5) (careful; detailed: Fine workmanship is required for such delicate embroidery.) fin, detaljert6) (made of small pieces, grains etc: fine sand; fine rain.) fin(malt), finknust, fin(kornet)7) (slight; delicate: a fine balance; a fine distinction.) fin, subtil, smekker8) (perfectly satisfactory: There's nothing wrong with your work - it's fine.) fin2. adverb(satisfactorily: This arrangement suits me fine.) fint, bra, godt3. interjection(good; well done etc: You've finished already - fine!) fint!; flott!; storartet!- finely- finery
- fine art II 1. noun(money which must be paid as a punishment: I had to pay a fine.) bot, mulkt, avgift2. verb(to make (someone) pay a fine: She was fined $10.) ilegge bot, bøtlegge(s)bot--------fin--------mulkt--------pen--------skjønn--------vakkerIsubst. \/faɪn\/1) ( jus) bot, mulkt, bøtestraff• impose a fine of £100 on him2) vakkert værfine for contempt of court ( jus) rettergangsbotin fine kort sagt, i ett ord til sistIIverb \/faɪn\/1) bøtelegge, idømme bot• they fined him £100han ble idømt en bot på £1002) rengjøre, raffinere, rense (væske, spesielt øl og vin), klare3) ( om metaller) ferske4) fortynne, spisse, gjøre skarp5) ( overført) modifisere, bortforklare6) ( om væske) klarne, rengjøres, rensesfine away\/down fortynnes, smalne, minske, svinne bort, smelte bort ( om væske) bli fin, bli klar, klarnefine up (austr., hverdagslig, om været) klarneIIIadj. \/faɪn\/1) utmerket, dyktig, ordentlig, fremstående, fin• that's very fine but...det er vel og bra, men...2) vakker, storartet, stilig, flott, fin3) (om dag, vær) pen, vakker, fin (betyr ofte at det ikke regner)det regnet hele morgenen, men det ble pent senere• what a fine morning!4) elegant, fin, dannet, verdig5) utsøkt, forfinet, edel6) ( spøkefullt) fin, nydelig• a fine excuse!7) fin, finkornet, tynn, spiss, kvass, skarp, smal, sped8) ( om metaller e.l.) ren9) (om sinne, omdømme e.l.) følsom, skarp10) ( om forskjell e.l.) subtil, fin, litenfine! bra!, utmerket! javel, da!, OK!fine doings ( også ironisk) fine greiera fine fellow stilig karfine manners gode manererfine print ( boktrykking) liten skriftfine writing høylitterært språkI feel fine jeg har det brain fine kort sagt, som en oppsummeringone fine day en vakker dag, en gangthis is a fine mess! her ser det ut!you're a fine one to talk! og det sier du!IVadv. \/faɪn\/fint, utmerket -
12 score
sko: 1. plurals - scores; noun1) (the number of points, goals etc gained in a game, competition etc: The cricket score is 59 for 3.) skåre, testresultat, poengtall2) (a written piece of music showing all the parts for instruments and voices: the score of an opera.) partitur3) (a set or group of twenty: There was barely a score of people there.) snes2. verb1) (to gain (goals etc) in a game etc: He scored two goals before half-time.) få mål/poeng, skåre2) ((sometimes with off or out) to remove (eg a name) from eg a list by putting a line through it: Please could you score my name off (the list)?; Is that word meant to be scored out?) stryke ut/over3) (to keep score: Will you score for us, please?) føre regnskap med poengtallet•- scorer- score-board
- on that score
- scores of
- scores
- settle old scoreshakk--------nag--------skårIsubst. \/skɔː\/1) ( sport) poeng, poengtall, stilling2) ( sport og spill) (poeng)regnskap3) regnskap, regning, gjeld• this was a long score!4) ( skole eller statistikk) poeng, poengverdi5) ( slang) siste nytt, fremdrift• what's the score on the murder case investigation?6) merke, spor, ripe, fure7) (markerings)strek, stripe8) sprekk, revne9) ( sport) startstrek10) anledning, grunn• on what score did he buy roses?11) snes, tjau, tyvetalls21) ( bokbinding) rille, falsdeath pays all scores døden soner for alt, døden gjør opp ethvert regnskapby the scores (i) snesvis, (i) massevisfinal score resultat, sluttresultatkeep (the) score føre regnskap, føre protokollknow the score ( hverdagslig) være orientert, vite hvordan ting ligger an, vite hva som trengsknow the scores se kjensgjerningene i øynenemake a good score få mange poeng score mange målon that score eller on this score av denne grunn hva det angåron the score of på grunn avover the score ( hverdagslig) urettferdig, urimeligpay one's score betale det man skylderput down something to someone's score ( også overført) sette noe på noens regningrun up a score ( hverdagslig) stifte gjeld, kjøpe på kritascores of snesvis av, massevis avscores of times utallige gangerIIverb \/skɔː\/1) ( sport) score, skyte, ta (poeng)2) holde regnskap over, føre regnskap over, føre protokoll, regne (poeng)3) vinne, seire, (kunne) notere4) ( hverdagslig) gjøre lykke, gjøre suksess5) ( i eksamen) score, oppnå6) regnes som, gjelde for, gi7) ( skoleverk) bedømme (ved poenggivning), poengsette8) lage hakk i, lage merke i, streke, merke, understreke (i bok)9) (amer.) irettesette, ta i skole, gå til angrep på• did you score last night?14) (slang, om narkotika) fikse, skaffe16) ( bokbinding) brette, falsescore a hit få inn et støt få inn en fulltrefferbe scored by ha merke(r) etterscore off kutte ned, reduserescore off someone ( hverdagslig) beseire noen, triumfere over noen sette noen på plass, ydmyke noenscore over vinne\/seire over, være bedre ennscore something out stryke over\/ut noescore something up against\/to someone ( også overført) sette opp noe på noens regning, legge noen noe til lastscore under understrekescore up runs ( i cricket) regne poengscore up someone ( handel) holde regning på noen, skrive opp hva noen er skyldig -
13 anticipate
æn'tisəpeit1) (to expect (something): I'm not anticipating any trouble.) (for)vente; se fram til2) (to see what is going to be wanted, required etc in the future and do what is necessary: A businessman must try to anticipate what his customers will want.) forutse•verb \/ænˈtɪsɪpeɪt\/1) (for)vente, regne med, forutse, ane2) se frem til3) foregripe, komme i forkjøpet4) fremskynde5) ta på forskudd, bruke på forskudd6) ( økonomi) betale før forfallbe anticipated by somebody komme noen i forkjøpetanticipate one's income gjøre overslag over inntektene sine ta lønn på forskuddanticipate one's ruin grave sin egen grav -
14 moon
mu:n 1. noun1) (the heavenly body that moves once round the earth in a month and reflects light from the sun: The moon was shining brightly; Spacemen landed on the moon.) måne2) (any of the similar bodies moving round the other planets: the moons of Jupiter.) måne•- moonless- moonbeam
- moonlight 2. verb(to work at a second job, often at night, in addition to one's regular job: He earns so little that he has to moonlight.) jobbe svart- moonlit
- moon about/aroundmåne--------månelys--------måneskinnIsubst. \/muːn\/1) måne2) ( mest poetisk) måned3) (mest poetisk, også) måneskinnchange of the moon månedskiftefull moon fullmåneit's like crying\/asking for the moon eller it's baying the moon det er like vanskelig\/umulig som å hente ned månenthe man in the moon mannen i månennew moon nymåneonce in a blue moon en sjelden gang, aldribe over the moon være i den syvende himmelenpromise somebody the moon (and the stars) love noen gull og grønne skogershoot the moon ( slang) stikke uten å betalethere is a moon eller the moon is out det er måneskinnIIverb \/muːn\/ ( hverdagslig)1) drømme, drive2) vise baken til noenmoon (about\/around) drive dank, (gå omkring og) være giddesløs, vandre drømmende omkring, gå omkring med hodet i skyenemoon away drømme bort tiden, somle bort tidenmoon into each other's eyes stirre drømmende inn i øynene til hverandre
См. также в других словарях:
Münze — 1. Bei alten Münzen zweifelt niemand. Nur bei neuen entsteht die Frage, ob echt oder falsch. Das Neue unterliegt der Untersuchung, das Alte wird (leider!) ungeprüft angenommen, weil man bei diesem voraussetzt, dass die Prüfung früher erfolgt sei … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Teufel — (s. ⇨ Teixel). 1. A mol muess ma m Teuffel uff de Wedel treta. – Birlinger, 1036. 2. All, wat de Düwel nich lesen kann (will), dat sleit he vörbi (oder: sleit he äwer). – Frommann, II, 389, 123; Eichwald, 346; Goldschmidt, 57; Kern, 1430. 3. Als… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Mann — 1. A blind man may perchance hit the mark. – Tauben und Hühner Zeitung (Berlin 1862), Nr. 6, S. 46. 2. A Mann a Wort oder a Hundsfott. (Ulm.) 3. A Mann wie a Maus ün a Weib wie a Haus is noch nit gleich. (Jüd. deutsch. Warschau.) Will sagen, dass … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Gott — 1. Ach du grosser Gott, was lässt du für kleine Kartoffeln wachsen! – Frischbier2, 1334. 2. Ach Gott, ach Gott, seggt Leidig s Lott, all Jahr e Kind on kein Mann! (Insterburg.) – Frischbier2, 1335. 3. Ach, du lieber Gott, gib unserm Herrn ein n… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Bauer (der) — 1. Armer Bauern Kälber und reicher Herren Töchter werden nicht alt. – Kirchhofer, 347. 2. Auch der Bauer isst nicht ungesalzen. Was ihm indess von seinem Schulzen, Landrath oder Pfarrer vorgepredigt wird, ist in der Regel nicht mit attischem… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Sorge — 1. Allzeit mit sorgen. – Latendorf II, 5. Kaiser Rudolf s Symbol. 2. Allzeit mit sorgen, Abend vnd Morgen. – Petri, II, 8. 3. Als offt dich sorg vnd noth angath, so pflege alter leute rhat. Lat.: Vtere consilio, vir amice, senum tibi mando. (Loci … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Norsk — Norwegisch (norsk) Gesprochen in Norwegen Sprecher 5 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanische Sprachen Germanische Sprachen Skandinavische Sprachen Norwegisch … Deutsch Wikipedia
Norwegische Grammatik — Norwegisch (norsk) Gesprochen in Norwegen Sprecher 5 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanische Sprachen Germanische Sprachen Skandinavische Sprachen Norwegisch … Deutsch Wikipedia
Norwegische Sprache — Norwegisch (norsk) Gesprochen in Norwegen Sprecher 5 Millionen Linguistische Klassifikation Indogermanische Sprachen Germanische Sprachen Nordgermanische Sprachen Norwegisch … Deutsch Wikipedia
